Kap 17

Oppgave 1.

I et demokrati har journalistikken to hovedoppgaver:

Informasjonsoppgaven: Gir publikum informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Sette informasjon i sammenheng, slik at publikum forstår hva som foregår.

Kritikkoppgaven: Rollen som ”den fjerde statsmakt” og overvåker de tre andre statsmaktene (utøvende = regjeringen, lovgivende = stortinget og dømmende = domstolene). Demokratiets ”vaktbikkje” og avslører kritikkverdige forhold i samfunnet. Tar opp saker til diskusjon og setter dagsorden.

Oppgave 2.

Hva er PFU?
· Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Hva er redaktørplakaten?
· En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
· Han skal gjøre det klart for hva som er formidling av informasjon og fakta, og for hva som er mediets egne vurderinger og meninger.
· Kommer redaktøren i en uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han / hun til å trekke seg tilbake fra sin stilling.
· Redaktøren må aldri hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.
· Redaktøren har det fulle ansvaret for hele mediets innhold.
· Han har ansvaret for sine medarbeidernes virksomhet, og er bindeleddet mellom styret og medarbeiderne.
· Redaktøren kan delegere myndighet.

Hva er de viktigste punktene i vær – varsom plakaten?

Fire hovedpunkter i Vær Varsom-plakaten:
Pressens samfunnsrolle: Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Integritet og ansvar: Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Journalistisk atferd og forholdet til kildene: Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

4. Publiseringsreglene: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

Forklar disse ordene og uttrykkene:

A) Journalistikk: = innsamling og redigering av nyheter som formidles til publikum gjennom mediene.

B) Presse: = fellesbetegnelse for alle trykte medier og omfatter også de delene av radio og tv som sender nyheter og aktualitetsprogrammer.

C) Referatjournalistikk: En type journalistikk kalles referatjournalistikk. Dette er refererende og nøytrale gjengivelser av det som har foregått. Journalisten finner gjerne en vinkling for å gjøre stoffet interessant.

D) Tabloidisering: Tabloidisering er en betegnelsen på utviklingen i den moderne pressen.Tabloid (definisjon 1): Avisens fysiske form: liten og lett å plukke opp fra avishylla. Tabloid (definisjon 2): Innholdet i avisen, som består av korte, lettleste artikler, illustrert med mange bilder.

E) Børs og katedral: Økonomi og kultur. ”børs” – plikt til å drive en sunn og lønnsom forretning. ”katedral” – en plikt å ta vare på kultur og idealer.

F) Digitale skiller: G) Konvergens: Ulike medier smelter sammen eller kan brukes om hverandre. Dette kreves at journalister er flermediale (at de kan produsere til både papir og nettavis).

H) Kampanjejournalistikk: Kampanjejournalistikk brukes litt nedsettende om journalistikk som ikke er balansert og nøytral.
Eks. En avis skriver stadig negativt om en bestemt politiker. Da kan avisen beskyldes for å drive en kampanje for å få politikeren til å trekke seg.

I) Sjekkheftejournalistikk: Å betale kilder er uetisk. Se og Hør er et eksempel på sjekkheftejournalistikk.

J) Kildeetikk: Journalist og kilde skal være navngitt i en sak. I tillegg skal journalisten være tydelig med å innhente informasjon.
Det finnes en unntaksregel. Det er lov å bruke anonyme kilder hvis det er den eneste muligheten til å få frem opplysninger. Bruk av skjult mikrofon, skjult kamera og skjult identitet er også akseptert i spesielle tilfeller.
Journalisten må være varsom i vanskelige situasjoner som ulykker.
Kilder med barn og berusede personer.
Vær Varsom-plakaten slår tydelig fast at barn har spesielt krav på vern og varsom behandling.