Repetisjonsoppgaver kap 14. s. 183

1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?
· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.
· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.
· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.
· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.
· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.

2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
· Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres. Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.

3) Hva ligger i begrepet partipresse?
· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.

LYD

ARBEIDSOPPGAVER:
1. Radio:
a) Radiobølgene har avlange bølger med en bestemt avstand mellom bølgelengden. De blir sendt ut fra en sender og mottar av en mottaker stasjon i radioen. Bølgene er lange slik at de ikke gjør noe fare for menneskene og at de kan strekke seg over lange strekninger.

AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). Ved lave nivåer på inn- signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/ støy- forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy- forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM
a)
Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell i hans rapport til the Royal Society: A dynamical theory of the electromagnetic field, som beskrev hans arbeid mellom 1861 og 1865. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen før både Tesla eller Marconi, men hans apparat ser ut til å brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Også briten David Edward Hughes eksperimenterte tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en gnistsender.

b) De ulike sjangere vi har innen radio er:

1. Nyhetsmeldinger - Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de som er med i saker.
3. Reportasje - Reportasjen er en vanlig sjanger. Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og reporteren prøver å skape et bilde i menneskets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og de kan se for seg hvordan det er. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede på begivenhetens sted.
4. Kåseri - Kåseriet skal være underholdene, men ha en brodd, dvs at det skal være til ettertanke for ei målgruppe. I utgangspunktet må du altså tenke grundig over hvem det skal treffe.
5. Kommentarer - noen som sier en liten kommentar, som gjør slik at det blir et lite innslag.
6. Montasje- En montasje er satt sammen av ulike lydformer. Budskapet i en montasje uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
7. Dokumentar - Faktaprogrammer presenterer dokumentarer grunnlagt på informasjon og består av virkeligheten, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
8. fiksjon - I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted. Science fiction er et eksempel på fiksjon
9. foredrag - En av allmennkringkastingens hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av reporteren selv.
10. opplesing- Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterk.

d) Hver dag så pleier jeg å høre på disse ulike programmene som:
-P3 som er ungdomskanalen
- P4 som også er en bred allmennkanal
- Radio Søgne -en del musikk og quiz.
Det som er så bra med disse programmene er at det spiller mye musikk og har bare noen få quizer og litt nyheter. Dermed får jeg høre det jeg vil, men samtidig som jeg får med meg litt nyheter. Jeg hører mest på radio når jeg øvelses kjører og vasker på jobben. Et greit tidsfordriv.

2. Podkasting
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).Du kan blant annet bruke ulike programmer som Juice(tidligere iPod), iTunes, winamp(nyere utgaver) til å abonnere på og finne ulike Podcaster. Enkelte nettlesere har RSS- lesere innbygd og viser lenker til filene, slik at man kan åpne de direkte, eller lagre som bokmerke eller lime det inn i favoritt spilleren. De som har slike nettlesere er for eksempel Opera, Firefox og Safari. Men det finnes også i dag et stort utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.

Min personlige mediehistorie

Første gang jeg så på tv var jeg for liten til å huske nå. Men jeg regner med at jeg begynte å se litt i 2 – 3 års alderen. Jeg så sannsynligvis på tegneserier som gikk på tv. Etter hvert når jeg begynte å bli eldre begynte jeg å se på tegneseriefilmer på videospiller eller serier som gikk på tv. Radio har jeg sikkert hørt på helt fra jeg ble født. Jeg regner jo med at mamma eller pappa skrudde på radioen innimellom. Min første mobil fikk jeg da jeg var 9. Det var pappas gamle mobil som jeg arvet. Husker jeg var kjempe stolt fordi det ikke var så mange på min alder som hadde mobil. Å sende melding og ringe til venner var det gøyeste, men tok fortsatt litt tid før kontantkortet ble tomt. Jeg merker at det ikke hadde funket med kontantkort på 150 kr den dag i dag. Det hadde kanskje vart i noen få dager. Hjemme fikk vi datamaskin for mange år siden, husker ikke helt hvor mange. Men min egen pc fikk jeg først i 1. Klasse på videregående skole faktisk. Jeg begynte på studiespesialiserende og vi kunne kjøpe eller ta med oss pc på skolen. Jeg valgte å kjøpe, tenkte det var greit å ha en egen en hjemme også. Mediehistorien min har utviklet seg opp igjennom årene og det er jeg glad for!

Min personlige mediehistorie
Første gang jeg så på tv var jeg for liten til å huske nå. Men jeg regner med at jeg begynte å se litt i 2 – 3 års alderen. Jeg så sannsynligvis på tegneserier som gikk på tv. Etter hvert når jeg begynte å bli eldre begynte jeg å se på tegneseriefilmer på videospiller eller serier som gikk på tv. Radio har jeg sikkert hørt på helt fra jeg ble født. Jeg regner jo med at mamma eller pappa skrudde på radioen innimellom. Min første mobil fikk jeg da jeg var 9. Det var pappas gamle mobil som jeg arvet. Husker jeg var kjempe stolt fordi det ikke var så mange på min alder som hadde mobil. Å sende melding og ringe til venner var det gøyeste, men tok fortsatt litt tid før kontantkortet ble tomt. Jeg merker at det ikke hadde funket med kontantkort på 150 kr den dag i dag. Det hadde kanskje vart i noen få dager. Hjemme fikk vi datamaskin for mange år siden, husker ikke helt hvor mange. Men min egen pc fikk jeg først i 1. Klasse på videregående skole faktisk. Jeg begynte på studiespesialiserende og vi kunne kjøpe eller ta med oss pc på skolen. Jeg valgte å kjøpe, tenkte det var greit å ha en egen en hjemme også. Mediehistorien min har utviklet seg opp igjennom årene og det er jeg glad for!

Arbeidsoppgave 1. 06.01.09
Gjennom tidene har det som blir vist på fjernsynet forandret seg veldig. Vi tar utgangspunkt i ulike fjernsynsprogrammer gjennom tidene. Først tar vi utgangspunkt i lekestuen i fra 1966. Da var fjernsynet sort / hvitt. Underholdningen ble holdt av en programleder og underholdningen besto av å lage ting og å lese høyt. Oppdragelsen var strengere før og programlederen snakket sakte slik at barna skulle forstå. Deretter kom Portveien i 1985 og fjernsynet fikk farger. Nå kom det sang og musikk, altså bedre effekter. Språket ble mer barnevennlig og temaene var dyr. I 2004 kom barnas supershow, da ser du tydelig at utviklingen har skjedd. Nå er det barna som leder store deler av showet, med noen innslag fra voksne. Innslaget vi så handlet om dans og de tar opp forskjellige temaer fra program til program, hvor barna lærer/ programlederne de som ser på forskjellige ting. I denne episoden så det ut til at de skulle vise hvordan stepping og dans kom til. Nå er det mer musikk og animasjon som gjør at det blir gøy å se på. I denne tidsepoken blir barna sett på som mer selvstendige, ved at de er programledere.
Isabell, Therese, Stine og Suzanne J