Kap 17
1. Mediepolitkk:
- Dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen. Skal det være de som eier media, arbeiderne i media, de som bruker media, eller politikerne. Et mål for mediepolitikken i Norge er å bruke media til å styrke demokratiet.

2. De første som fikk drive radio- og tv virksomhet da NRK monopol var avgrenset i 1981 var:
- Våren 1982 var det flere nærradioer å plass à Radio 1
- P2, og det var den nye parallelle radiokanalen innenfor NRK.
- Første nordiske kanal var TV3.

3. Med kommersialisering mener vi:
- Vil si at noen får et forretningsmessig preg.
- Den norske kommersielle nordiske tv- kanalen på det norske market var TV3.

4. Duopol: er en merknad der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker en omgrepet om konkurranse mellom to kringkastningssystem.

5. Eierkonsentrasjon mener vi:
Tre store som var dominerende på avismarkede, og mange aviser var drevet av gamle familie bedrifter, men som nå fikk nye eiere. For eksempel: Schibsted, var den største av disse, men ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert ble en del av aksje posten selg ut av familien, og selskapet ble børs notert.

Kap 16

1. NRK startet med faste TV-sendinger i 1960.

2. Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.

3. Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.

4. Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvirke opinionen på. Den politiske offentligheten ble mer synlig.

5. Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.

Kapittel 15 s. 196

Oppsummerings oppgaver:
1. Den tyske okkupasjonen fikk ulike konsekvenser for media i Norge:
- Sensur ble innført.
- Aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Folk kunne ikke stople på det som ble formidlet i media.
2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakta:
- Etablerte sine egne medium.
- Lydfilm avisa med ny
- Nyhets propaganda.