Kap 15 Media i krig og fred

Under krigen:

1940 à Quisling talte over radioen om statskuppet.
Den tyske okkupasjonen fikk direkte og dramatiske konsekvenser for media:

· Sensur
· Aviser, radio, film à propagandamiddel
· Illegale aviser à folk kunne ikke stole på media.

I 1941 beslagla tyskerne alle radioer. Det kom aviser med avskrift fra radiosendinger i fra London. De som ble tatt med disse avisene ble hardt straffet.
Okkupasjonsmakta etablerte egne medium à lydfilmavis med nyhetspropaganda.
Okkupasjonsmakta monterte høytaleranlegg i mange byer, utendørs i restauranter, kafeer og venterom. Slik ville de nå fram til publikum uten radioer. Publikum ville ha underholdning og besøkte kinoene under krigen. Norske filmer:

· Den forsvunne pølsemaker
· En herre med bart

Rundt halvparten av filmene var fra tyskland.

Fred og gjenoppreising av media:

260 aviser, 114 forsvant i løpet av krigen.
Aviser som forsvant fikk erstatning etter krigen, men mange startet ikke opp igjen. Nye aviser ble etablert.
Radioen ble hardt rammet under krigen. Sendenett og lignende ble ødelagt. Nytt sendenett ble fullført i 1949.
Bare halvparten av de som hadde blitt fratatt radioer fikk dem tilbake.
Kinoen var fortsatt populær etter frigjøringen.
Filmavisa, som tyskerne hadde etablert, fikk en bra start i det frie Norge. Allerede i 1946 kom det tre spillefilmer:

· Vi vil leve
· To liv
· Englandsfarere

Media i etterkrigstida:

1950 – årene à det store tiåret for radio og film.
Radio, film, avis og ukeavis à de fire massemediene som dominerer.
1950 – mange aviser fikk telefotoanlegg. Nå kunne man fylle avisene med bilder fra hele verden. Journalist og fotograf kommer tydeligere frem pga byline (signatur som forteller hvilken medarbeider som har skrevet artikkelen. I dag er det også vanlig med bilde til).
Det blir mindre antall aviser, men opplaget stiger allikevel. I 1953 var opplaget til ukebladene tredoblet av det som det hadde vært i 1939.
Dominerende blader:

· Hjemmet
· Allers
· Norsk Ukeblad

Senere kom Vi Menn og Det Nye.
Tegneserier kommer bedre frem, og vi får egne tegneseriehefter: eks Donald Duck & Co.

Radioen samler landet:

1960 à kringkastning - lisensen passerer 1 million.
Sendingene besto av foredrag, musikk, nyheter, underholdning, barneprogram, radioteater og barnetimer for de minste.
Radioen ble en viktig kulturformidler som gav hele nasjonen felles opplevelser.

Filmen i vekst:

Filmproduksjonen økte i etterkrigstiden.
Noen eksempler på filmer:

· Gategutter
· Døden er et kjærtegn
· Ni liv
· Vi gifter oss

Nils R. Müller à den mest produktive regissøren i norsk filmhistorie med sine 20 spillefilmer. Han fikk sitt gjennombrudd med Vi gifter oss.
Komediene kom, tok utgangspunkt i liv som ble påvirket av nye redskaper som kjøleskap og lignende. De problematiserte også kjønnsforholdene. Nytt var barnefilmene à Ivo Caprino.
I etterkrigstiden blir film et viktig medium for underholdning, kultur, formidling og opplysning.
Styresmaktene opprettet støtteordninger for filmproduksjonen.
Bygdekinoen à opprettet i 1948. Etter ti års drift kunne man si at til sammen 11 millioner hadde kjøpt billett på de små kinoene rundt om i distriktene.
Over halvparten av kinofilmene som ble vist, kom fra USA. Eks:

· Tatt av vinden
· Singing in the rain

Filmen introduserte ungdomskulturen à Rotløs ungdom.
Filmen introduserte også rocken à Rock around the clock.