Kap 17
Oppgave 1.
I et demokrati har journalistikken to hovedoppgaver:
Informasjonsoppgaven: Gir publikum informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Sette informasjon i sammenheng, slik at publikum forstår hva som foregår.
Kritikkoppgaven: Rollen som ”den fjerde statsmakt” og overvåker de tre andre statsmaktene (utøvende = regjeringen, lovgivende = stortinget og dømmende = domstolene). Demokratiets ”vaktbikkje” og avslører kritikkverdige forhold i samfunnet. Tar opp saker til diskusjon og setter dagsorden.
Oppgave 2.
Hva er PFU?
· Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Hva er redaktørplakaten?
· En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
· Han skal gjøre det klart for hva som er formidling av informasjon og fakta, og for hva som er mediets egne vurderinger og meninger.
· Kommer redaktøren i en uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han / hun til å trekke seg tilbake fra sin stilling.
· Redaktøren må aldri hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.
· Redaktøren har det fulle ansvaret for hele mediets innhold.
· Han har ansvaret for sine medarbeidernes virksomhet, og er bindeleddet mellom styret og medarbeiderne.
· Redaktøren kan delegere myndighet.
Hva er de viktigste punktene i vær – varsom plakaten?
Fire hovedpunkter i Vær Varsom-plakaten:
Pressens samfunnsrolle: Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Integritet og ansvar: Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Journalistisk atferd og forholdet til kildene: Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
4. Publiseringsreglene: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
Forklar disse ordene og uttrykkene:
A) Journalistikk: = innsamling og redigering av nyheter som formidles til publikum gjennom mediene.
B) Presse: = fellesbetegnelse for alle trykte medier og omfatter også de delene av radio og tv som sender nyheter og aktualitetsprogrammer.
C) Referatjournalistikk: En type journalistikk kalles referatjournalistikk. Dette er refererende og nøytrale gjengivelser av det som har foregått. Journalisten finner gjerne en vinkling for å gjøre stoffet interessant.
D) Tabloidisering: Tabloidisering er en betegnelsen på utviklingen i den moderne pressen.Tabloid (definisjon 1): Avisens fysiske form: liten og lett å plukke opp fra avishylla. Tabloid (definisjon 2): Innholdet i avisen, som består av korte, lettleste artikler, illustrert med mange bilder.
E) Børs og katedral: Økonomi og kultur. ”børs” – plikt til å drive en sunn og lønnsom forretning. ”katedral” – en plikt å ta vare på kultur og idealer.
F) Digitale skiller: G) Konvergens: Ulike medier smelter sammen eller kan brukes om hverandre. Dette kreves at journalister er flermediale (at de kan produsere til både papir og nettavis).
H) Kampanjejournalistikk: Kampanjejournalistikk brukes litt nedsettende om journalistikk som ikke er balansert og nøytral.
Eks. En avis skriver stadig negativt om en bestemt politiker. Da kan avisen beskyldes for å drive en kampanje for å få politikeren til å trekke seg.
I) Sjekkheftejournalistikk: Å betale kilder er uetisk. Se og Hør er et eksempel på sjekkheftejournalistikk.
J) Kildeetikk: Journalist og kilde skal være navngitt i en sak. I tillegg skal journalisten være tydelig med å innhente informasjon.
Det finnes en unntaksregel. Det er lov å bruke anonyme kilder hvis det er den eneste muligheten til å få frem opplysninger. Bruk av skjult mikrofon, skjult kamera og skjult identitet er også akseptert i spesielle tilfeller.
Journalisten må være varsom i vanskelige situasjoner som ulykker.
Kilder med barn og berusede personer.
Vær Varsom-plakaten slår tydelig fast at barn har spesielt krav på vern og varsom behandling.
mandag 15. mars 2010
onsdag 17. februar 2010
Forklar følgende ord og uttrykk:
Medierte uttrykk
Med medietekster mener vi alle typer medierte uttrykk, det vil si skriftlige tekster, lyd, bilder og levende bilder, samt 3D-simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene.
Plott
Plotet er historien slik den blir fortalt i det aktuelle mediet. Filmen om Harry Potter har et annet plot enn boken. For å få historien til å fungere best mulig som film, er noe utelatt og andre ting lagt til eller endret. Plotet er tilpasset mediet. Blir historien fortalt gjennom tegneserie eller hørespill, er plotet tilpasset disse mediene.
Stilhistorie
Hvorfor ser ting ut som de gjør? Det er akkurat det stilhistorie handler om. Det er mange faktorer som virker inn, men det viktigste er kanskje tradisjonen, eller det motsatte, brudd med tradisjonen. Men også samfunnsforhold, trender, teknologi og materialer påvirker utseende og uttrykk innenfor en periode, og hver periode har sin egen stil.
Epoke
Med epoke mener vi tidsperioder. Det er tradisjon for å dele historien inn i historiske epoker, for eksempel antikken, middelalderen og renessansen. Vi snakker også om stilepoker, som barokk, rokokko og modernisme. I bøkene om Ringenes Herre og Harry Potter er det trekk fra gotiske stil, som utviklet seg i middelalderen. Gamle stilarter gjenbrukes altså i nye sammenhenger.
Modernisme
Modernismen har et bredt spekter av uttrykksformer, som har sin bakgrunn i det moderne industrialiserte samfunnet fra 1850-årene og utover. Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilepoker både når det gjelder form og innhold.Modernistene lette etter nye måter å uttrykke seg på. Noen dyrket den nye tiden og kastet historien på skraphaugen, andre gikk i motsatt retning og beskrev mennesket som hjemløst og fremmedgjort i teknikkens tidsalder. Sigmund Freuds psykoanalyse og drømmetyding hadde stor innvirkning. Det ble ikke lenger viktig å male tingene slik de var, men å gi uttrykk for sjelslivet, slik for eksempel Edvard Munch gjør i sine bilder. Det samme gjaldt innenfor litteraturen og etter hvert også i filmen.Modernistisk kunst fikk aldri det store gjennomslaget blant folk flest. De ble tiltrukket av kulturindustrien som de moderne mediene skapte.Innenfor modernismen oppsto en rekke bevegelser, eller det vi kaller ismer.
Populærkultur
I de postmoderne uttrykkene er overflaten selve budskapet – det er ikke meningen at vi skal lete etter underliggende betydning. Hvis vi leser Munchs maleri ”Skrik” som et modernistisk uttrykk, forbinder vi det gjerne med eksistensiell angst. Som postmoderne uttrykk blir det en dekorativ overflate som reproduseres på alt fra tekanner til t-skjorter.
Postmoderne
Postmoderne medietekster er gjerne lekne og uhøytidelige. De kombinerer gammelt og nytt, populærkultur og finkultur. Sjangere blandes, og grensene mellom fakta og fiksjon kan være uklare. Medietekstene leker med klisjeer og snakker til publikum på flere nivåer.
Intertekstualitet
I postmoderne tekster finner vi gjerne det vi kaller intertekstualitet. Det betyr at en tekst henviser til andre tekster, for eksempel at en film viser til en annen film. Filmen Shrek er et godt eksempel. Her er hele historien satt sammen av referanser til folkeeventyr og andre historier. Vi møter for eksempel både katten med støvlene og de tre små grisene i samme historie. Postmoderne medietekster henvender seg derfor i stor grad til erfarne mediebrukere.
Hva kan forskjeller på plottet i boka og filmen til Harry Potter være?
Plotet er historien slik den blir fortalt i det aktuelle mediet. Filmen om Harry Potter har et annet plot enn boken. For å få historien til å fungere best mulig som film, er noe utelatt og andre ting lagt til eller endret. Plotet er tilpasset mediet.
Hva kjennetegner Andy Warhols kunst?
De nye ismene innen kunst og kultur var ett uttrykk for det moderne samfunnet. Forbrukersamfunnet var et annet. Nøkkelord her er masseproduksjon og forbruk, formidlet av aviser, magasiner, filmer, radio og TV. Populærkulturen fikk betydning for folk flest.Populærkulturen påvirket igjen bildekunsten. I popart fra slutten av 1950-årene tok kunsten opp i seg temaer og teknikker fra blant annet tegneserier og reklame. Andy Warhol er den fremste eksponenten for denne kunstretningen.
Finn et eksempel på en tekst som er direkte påvirket av andre tekster.
På mange måter bygger alle tekster på tidligere tekster. Filmen Ringenes Herre er ett eksempel. Filmen bygger på boka til J.R.R. Tolkien, og boka er igjen påvirket av mange andre tekster. Tolkien lot seg inspirere av historie, myter og religioner fra mange land og tider, blant annet fra det finske nasjonaleposet Kalevala, Bibelen og klassiske verker fra oldtiden.
Finn et eksempel på en film som er basert på en bok. Hva er forskjellene fra boka til filmen?
Filmen PS i love you er basert på ei bok skrevet av Cecilia Ahren. I filmen får du se mye handlinger, men i boka er det flest brev som man leser. Detaljer er forandret på eller kuttet ut. Selve handlingsstedet er til og med forandret.
Medierte uttrykk
Med medietekster mener vi alle typer medierte uttrykk, det vil si skriftlige tekster, lyd, bilder og levende bilder, samt 3D-simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene.
Plott
Plotet er historien slik den blir fortalt i det aktuelle mediet. Filmen om Harry Potter har et annet plot enn boken. For å få historien til å fungere best mulig som film, er noe utelatt og andre ting lagt til eller endret. Plotet er tilpasset mediet. Blir historien fortalt gjennom tegneserie eller hørespill, er plotet tilpasset disse mediene.
Stilhistorie
Hvorfor ser ting ut som de gjør? Det er akkurat det stilhistorie handler om. Det er mange faktorer som virker inn, men det viktigste er kanskje tradisjonen, eller det motsatte, brudd med tradisjonen. Men også samfunnsforhold, trender, teknologi og materialer påvirker utseende og uttrykk innenfor en periode, og hver periode har sin egen stil.
Epoke
Med epoke mener vi tidsperioder. Det er tradisjon for å dele historien inn i historiske epoker, for eksempel antikken, middelalderen og renessansen. Vi snakker også om stilepoker, som barokk, rokokko og modernisme. I bøkene om Ringenes Herre og Harry Potter er det trekk fra gotiske stil, som utviklet seg i middelalderen. Gamle stilarter gjenbrukes altså i nye sammenhenger.
Modernisme
Modernismen har et bredt spekter av uttrykksformer, som har sin bakgrunn i det moderne industrialiserte samfunnet fra 1850-årene og utover. Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilepoker både når det gjelder form og innhold.Modernistene lette etter nye måter å uttrykke seg på. Noen dyrket den nye tiden og kastet historien på skraphaugen, andre gikk i motsatt retning og beskrev mennesket som hjemløst og fremmedgjort i teknikkens tidsalder. Sigmund Freuds psykoanalyse og drømmetyding hadde stor innvirkning. Det ble ikke lenger viktig å male tingene slik de var, men å gi uttrykk for sjelslivet, slik for eksempel Edvard Munch gjør i sine bilder. Det samme gjaldt innenfor litteraturen og etter hvert også i filmen.Modernistisk kunst fikk aldri det store gjennomslaget blant folk flest. De ble tiltrukket av kulturindustrien som de moderne mediene skapte.Innenfor modernismen oppsto en rekke bevegelser, eller det vi kaller ismer.
Populærkultur
I de postmoderne uttrykkene er overflaten selve budskapet – det er ikke meningen at vi skal lete etter underliggende betydning. Hvis vi leser Munchs maleri ”Skrik” som et modernistisk uttrykk, forbinder vi det gjerne med eksistensiell angst. Som postmoderne uttrykk blir det en dekorativ overflate som reproduseres på alt fra tekanner til t-skjorter.
Postmoderne
Postmoderne medietekster er gjerne lekne og uhøytidelige. De kombinerer gammelt og nytt, populærkultur og finkultur. Sjangere blandes, og grensene mellom fakta og fiksjon kan være uklare. Medietekstene leker med klisjeer og snakker til publikum på flere nivåer.
Intertekstualitet
I postmoderne tekster finner vi gjerne det vi kaller intertekstualitet. Det betyr at en tekst henviser til andre tekster, for eksempel at en film viser til en annen film. Filmen Shrek er et godt eksempel. Her er hele historien satt sammen av referanser til folkeeventyr og andre historier. Vi møter for eksempel både katten med støvlene og de tre små grisene i samme historie. Postmoderne medietekster henvender seg derfor i stor grad til erfarne mediebrukere.
Hva kan forskjeller på plottet i boka og filmen til Harry Potter være?
Plotet er historien slik den blir fortalt i det aktuelle mediet. Filmen om Harry Potter har et annet plot enn boken. For å få historien til å fungere best mulig som film, er noe utelatt og andre ting lagt til eller endret. Plotet er tilpasset mediet.
Hva kjennetegner Andy Warhols kunst?
De nye ismene innen kunst og kultur var ett uttrykk for det moderne samfunnet. Forbrukersamfunnet var et annet. Nøkkelord her er masseproduksjon og forbruk, formidlet av aviser, magasiner, filmer, radio og TV. Populærkulturen fikk betydning for folk flest.Populærkulturen påvirket igjen bildekunsten. I popart fra slutten av 1950-årene tok kunsten opp i seg temaer og teknikker fra blant annet tegneserier og reklame. Andy Warhol er den fremste eksponenten for denne kunstretningen.
Finn et eksempel på en tekst som er direkte påvirket av andre tekster.
På mange måter bygger alle tekster på tidligere tekster. Filmen Ringenes Herre er ett eksempel. Filmen bygger på boka til J.R.R. Tolkien, og boka er igjen påvirket av mange andre tekster. Tolkien lot seg inspirere av historie, myter og religioner fra mange land og tider, blant annet fra det finske nasjonaleposet Kalevala, Bibelen og klassiske verker fra oldtiden.
Finn et eksempel på en film som er basert på en bok. Hva er forskjellene fra boka til filmen?
Filmen PS i love you er basert på ei bok skrevet av Cecilia Ahren. I filmen får du se mye handlinger, men i boka er det flest brev som man leser. Detaljer er forandret på eller kuttet ut. Selve handlingsstedet er til og med forandret.
mandag 15. februar 2010
Podcasting
Podcasting à er en kommunikasjon av iPod og broadcasting.
Podkasting går ut på at man legger ut lydopptak på internett, hvor andre kan abonnere. Bruker man det på en bloggside, så kan folk kommentere.
Det er noen forskjeller på radio og podkasting:
Radio er et øyeblikksmedium, mens podkasting kan man høre på når man vil og hvor ofte man vil.
Podkasting kan hvem som helst lage – eks bloggere. Radio er helst profesjonelle.
Podkasting krever korte lydproduksjoner – skal lastes ned på internett.
http://nrkp3.no/radioresepsjonen/
Podcasting à er en kommunikasjon av iPod og broadcasting.
Podkasting går ut på at man legger ut lydopptak på internett, hvor andre kan abonnere. Bruker man det på en bloggside, så kan folk kommentere.
Det er noen forskjeller på radio og podkasting:
Radio er et øyeblikksmedium, mens podkasting kan man høre på når man vil og hvor ofte man vil.
Podkasting kan hvem som helst lage – eks bloggere. Radio er helst profesjonelle.
Podkasting krever korte lydproduksjoner – skal lastes ned på internett.
http://nrkp3.no/radioresepsjonen/
onsdag 10. februar 2010
Radioklipp
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Litt flau egentlig, litt positiv og litt negativ stemning. Flau fordi han på en måte prøver å få frem at han vil ha VG, samtidig som hun tar det som et dårlig sjekketriks. Men man får ihvertfall fram at dagen ikke er den samme uten VG, og det er jo hensikten her.
Vi identifiserer oss med at folk kan misforstå hensikten med ting man gjør eller sier.
Vi hører avisen blir bladd / tatt i og folk som prater sammen. à kafé kanskje.
Målgruppen er alle som leser VG.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Plateprating er når de prater bare for å si noe. For at det ikke skal bli helt stille, og kanskje for å gjøre det litt mer interessant.
De forsøker å holde på lytteren ved å prøve å få lytteren med i en konkurranse, og de frister med gaver. Det fungerer greit, men kommer egentlig helt ann på lytteren, det er mange som ikke liker konkurranser. Samtidig lytter man ofte på radio for å høre på musikk, og da hører man på det imellom sangene, fordi man venter på neste.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Ja, lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet. Dette er fordi det dokumenterer noe stort, noe nytt, en nyhet. Det er informasjon, fakta. Det er en historisk hendelse som tok sted på 60 – tallet. Selvfølgelig har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten, det er utrolig langt borte, og det er vanskelig å få inn signalene. Man hadde nok ikke godt nok utstyr på den tiden.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
I og med at man har reallyd i bakgrunnen, føler man nesten at man er tilstede selv, og blir derfor mer engasjert enn om de bare hadde snakket om det og ikke hatt kontentum. At kommentatoren lever seg inn, hjelper også på hørerens engasjement. Man føler et visst menneskelig nærvær, men hadde nok følt det sterkere dersom det var på TV.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Bilkjøring i begynnelsen, musikk gjennom hele for å skape stemning og reallyd for å virkelighetsgjøre det. Selvfølgelig er det også en fortellerstemme. Disse virkemidlene gjør at man kan se for seg situasjonen.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
Litt flau egentlig, litt positiv og litt negativ stemning. Flau fordi han på en måte prøver å få frem at han vil ha VG, samtidig som hun tar det som et dårlig sjekketriks. Men man får ihvertfall fram at dagen ikke er den samme uten VG, og det er jo hensikten her.
Vi identifiserer oss med at folk kan misforstå hensikten med ting man gjør eller sier.
Vi hører avisen blir bladd / tatt i og folk som prater sammen. à kafé kanskje.
Målgruppen er alle som leser VG.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
Plateprating er når de prater bare for å si noe. For at det ikke skal bli helt stille, og kanskje for å gjøre det litt mer interessant.
De forsøker å holde på lytteren ved å prøve å få lytteren med i en konkurranse, og de frister med gaver. Det fungerer greit, men kommer egentlig helt ann på lytteren, det er mange som ikke liker konkurranser. Samtidig lytter man ofte på radio for å høre på musikk, og da hører man på det imellom sangene, fordi man venter på neste.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
Ja, lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet. Dette er fordi det dokumenterer noe stort, noe nytt, en nyhet. Det er informasjon, fakta. Det er en historisk hendelse som tok sted på 60 – tallet. Selvfølgelig har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten, det er utrolig langt borte, og det er vanskelig å få inn signalene. Man hadde nok ikke godt nok utstyr på den tiden.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
I og med at man har reallyd i bakgrunnen, føler man nesten at man er tilstede selv, og blir derfor mer engasjert enn om de bare hadde snakket om det og ikke hatt kontentum. At kommentatoren lever seg inn, hjelper også på hørerens engasjement. Man føler et visst menneskelig nærvær, men hadde nok følt det sterkere dersom det var på TV.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
Bilkjøring i begynnelsen, musikk gjennom hele for å skape stemning og reallyd for å virkelighetsgjøre det. Selvfølgelig er det også en fortellerstemme. Disse virkemidlene gjør at man kan se for seg situasjonen.
onsdag 3. februar 2010
Oppgaver kap 16
1. Hva menes med konvergens?
- Med konvergens menes det at mediene flyter sammen à Det er på en måte at forskjellige typer medier settes sammen. Et godt eksempel på dette er en nettavis. Den tilbyr både teks, bilde, lyd og levende bilde.
- Vi kan dele konvergens inn i: tjenestekonvergens, nettverkskonvergens, terminalkonvergens og til sammen – markedskonvergens. 2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens?
- Tjenestekonvergens er en beskrivelse på hva nettavisene har vært igjennom. De har tekst og bilde på samme måte som papiravis, men når det gjelder lyd og levende bilde kan det sammenlignes med radio og tv.
- Nettverkskonvergens er beskrivelse av overgangen mellom telefonlinjer, tv kringkasting og radiokringkasting til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.
- Terminalkonvergens er at det samme apparatet kan gjøre forskjellige ting. Eks på dette er klokkeradio som kan være radio og vekkerklokke. I nyere tider har vi eksemplet mobiltelefon som har klokke, mp3, digitalkamera og 3G.
- Markedskonvergens à Det er at ulike typer bransjer konkurrerer i det samme markedet. Eksempel på dette er at både nettaviser og NRK tilbyr nyheter i form av teks, bilde, lyd og levende bilde. 3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
- Google er en søkemotor som tilbyr mange tjenester. Det er de som nå eier youtube. De har også egne tjenester som tilbyr mail og egne nettlesere. 4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A-Pressen, Edda, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?
- 3 store eiere dominerte mediebransjen
- Schibsted, Orkla Media og A – pressen.
- Orkla Media ble kjøpt av det britiske selskapet Mecom i 2006 à sterke reaksjoner à bekymret for at lokalavisene fikk utenlands eier. Samtidig har norske selskaper eierinteresse i mediebedrifter i andre land.
- I dag har vi 5 globale selskaper som dominerer den internasjonale medieindustrien:
- Time Warner, Disney, Bertelsmann, Viacom og News Corporation.
- Sjansen er stor for at et av disse selskapene er involvert i produksjonen når du ser en film eller et tv – program.5. Hva menes med begrepet digitale skiller?
- 6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
- Disse selskapene sørger for størst mulige inntekter gjennom vertikal integrasjon à har kontroll over alle ledd i medieproduktenes vei til publikum, for eksempel produksjon, distribusjon, og visning av filmer og tv – programmer.
- De sørger også for størst mulig horisontal integrasjon à de markedsfører det samme produktet innenfor flere ulike felt. Eks: Disney selger sine figurer gjennom filmer, dataspill, leker, osv.
- (På denne måten maksimerer de inntektene ved å kontrollere salget innenfor alle områdene.)
- 7. Hvordan bruker media internett som en presensentasjonsplattform? Hvordan vil fremtiden bli?
- Kommunikasjonsnettverkene binder verden sammen.
- Med satellittutstyr kan man komme på nett uansett hvor man er i verden. Eks: Nettcafe på Mount Everest. Sier litt om folk à Avhengige (av den nye teknologien). 8. Hva er Ipad?
- Det er noe som er mer utviklet enn en ipod. Den er mer en data enn en ipod.
1. Hva menes med konvergens?
- Med konvergens menes det at mediene flyter sammen à Det er på en måte at forskjellige typer medier settes sammen. Et godt eksempel på dette er en nettavis. Den tilbyr både teks, bilde, lyd og levende bilde.
- Vi kan dele konvergens inn i: tjenestekonvergens, nettverkskonvergens, terminalkonvergens og til sammen – markedskonvergens. 2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens?
- Tjenestekonvergens er en beskrivelse på hva nettavisene har vært igjennom. De har tekst og bilde på samme måte som papiravis, men når det gjelder lyd og levende bilde kan det sammenlignes med radio og tv.
- Nettverkskonvergens er beskrivelse av overgangen mellom telefonlinjer, tv kringkasting og radiokringkasting til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.
- Terminalkonvergens er at det samme apparatet kan gjøre forskjellige ting. Eks på dette er klokkeradio som kan være radio og vekkerklokke. I nyere tider har vi eksemplet mobiltelefon som har klokke, mp3, digitalkamera og 3G.
- Markedskonvergens à Det er at ulike typer bransjer konkurrerer i det samme markedet. Eksempel på dette er at både nettaviser og NRK tilbyr nyheter i form av teks, bilde, lyd og levende bilde. 3. Hva slags tjenester tilbyr Google?
- Google er en søkemotor som tilbyr mange tjenester. Det er de som nå eier youtube. De har også egne tjenester som tilbyr mail og egne nettlesere. 4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A-Pressen, Edda, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?
- 3 store eiere dominerte mediebransjen
- Schibsted, Orkla Media og A – pressen.
- Orkla Media ble kjøpt av det britiske selskapet Mecom i 2006 à sterke reaksjoner à bekymret for at lokalavisene fikk utenlands eier. Samtidig har norske selskaper eierinteresse i mediebedrifter i andre land.
- I dag har vi 5 globale selskaper som dominerer den internasjonale medieindustrien:
- Time Warner, Disney, Bertelsmann, Viacom og News Corporation.
- Sjansen er stor for at et av disse selskapene er involvert i produksjonen når du ser en film eller et tv – program.5. Hva menes med begrepet digitale skiller?
- 6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
- Disse selskapene sørger for størst mulige inntekter gjennom vertikal integrasjon à har kontroll over alle ledd i medieproduktenes vei til publikum, for eksempel produksjon, distribusjon, og visning av filmer og tv – programmer.
- De sørger også for størst mulig horisontal integrasjon à de markedsfører det samme produktet innenfor flere ulike felt. Eks: Disney selger sine figurer gjennom filmer, dataspill, leker, osv.
- (På denne måten maksimerer de inntektene ved å kontrollere salget innenfor alle områdene.)
- 7. Hvordan bruker media internett som en presensentasjonsplattform? Hvordan vil fremtiden bli?
- Kommunikasjonsnettverkene binder verden sammen.
- Med satellittutstyr kan man komme på nett uansett hvor man er i verden. Eks: Nettcafe på Mount Everest. Sier litt om folk à Avhengige (av den nye teknologien). 8. Hva er Ipad?
- Det er noe som er mer utviklet enn en ipod. Den er mer en data enn en ipod.
Kort analyse av: Foolishly seeking true love
Foolishly seeking true love av Jarett Lee Conaway
Filmen begynner med rolig, klassisk musikk på en kafe / resturant. Musikken skaper en viss stemning, men er ikke slik at man hører etter på den, men man følger med på handlingen. Så ser vi en scene med ei jente som rister med et instrument? Gjennom hele filmen brukes kontentum. Enten lyder fra det som skjer eller fortellerstemme. Fortellerstemmen er udiegetisk i deler av filmen, men på slutten får vi se fortelleren i en scene og lyden blir derfor diegetisk.
Som sagt er det kontentumslyd gjennom hele filmen, enten lyder fra det som skjer, eller en fortellerstemme. Et unntak er når vi ser de sitter på kafé med ryggen mot hverandre, da er det kun musikk.
Når filmen viser hva Handsome gjør på fritiden, eller er god til, er alt veldig samstemt. Det blir brukt gode lydeffekter. Når han står med et sverd i hånden, hører man et ”kling” fra et sverd. Når det blir vist skyting, hører man et skudd. Det eneste han har feilet på er å fri. Når han frir og esken blir åpnet, kommer det et ”kling” fordi det er en diamant.
Nesten i begynnelsen finner vi en lydbro – vi hører Belle snakke, før vi faktisk ser bildet av henne.
Foolishly seeking true love av Jarett Lee Conaway
Filmen begynner med rolig, klassisk musikk på en kafe / resturant. Musikken skaper en viss stemning, men er ikke slik at man hører etter på den, men man følger med på handlingen. Så ser vi en scene med ei jente som rister med et instrument? Gjennom hele filmen brukes kontentum. Enten lyder fra det som skjer eller fortellerstemme. Fortellerstemmen er udiegetisk i deler av filmen, men på slutten får vi se fortelleren i en scene og lyden blir derfor diegetisk.
Som sagt er det kontentumslyd gjennom hele filmen, enten lyder fra det som skjer, eller en fortellerstemme. Et unntak er når vi ser de sitter på kafé med ryggen mot hverandre, da er det kun musikk.
Når filmen viser hva Handsome gjør på fritiden, eller er god til, er alt veldig samstemt. Det blir brukt gode lydeffekter. Når han står med et sverd i hånden, hører man et ”kling” fra et sverd. Når det blir vist skyting, hører man et skudd. Det eneste han har feilet på er å fri. Når han frir og esken blir åpnet, kommer det et ”kling” fordi det er en diamant.
Nesten i begynnelsen finner vi en lydbro – vi hører Belle snakke, før vi faktisk ser bildet av henne.
tirsdag 26. januar 2010
Oppgaver kap 14
1. Hvordan var utviklingen av filmen?
- På slutten av 1800 – tallet var grunnlaget for å kunne produsere film lagt. Fotoutstyret var teknisk forbedret. T. A Edison var først ute med sitt kinetoskop og filmen ble trukket over en glassplate, der den ble belyst fra baksiden.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
- Frankrike dominerte den nye filmindustrien. I 1910 var 2 / 3 av filmene som ble vist i verden franske, og den mest dominerende produsenten var Charles Pathe.
3. På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?Plateindustrien endret både bruken av og opplevelsen av musikk. Nå kunne musikken ”reise” rundt i hele verden uten de utøvende musikerne slik som før opptredte på gitte tidspunkt hvor folk hørte.
1. Hvordan var utviklingen av filmen?
- På slutten av 1800 – tallet var grunnlaget for å kunne produsere film lagt. Fotoutstyret var teknisk forbedret. T. A Edison var først ute med sitt kinetoskop og filmen ble trukket over en glassplate, der den ble belyst fra baksiden.
2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
- Frankrike dominerte den nye filmindustrien. I 1910 var 2 / 3 av filmene som ble vist i verden franske, og den mest dominerende produsenten var Charles Pathe.
3. På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?Plateindustrien endret både bruken av og opplevelsen av musikk. Nå kunne musikken ”reise” rundt i hele verden uten de utøvende musikerne slik som før opptredte på gitte tidspunkt hvor folk hørte.
tirsdag 12. januar 2010
Største medieøyeblikk
Ett av mine største medieøyeblikk gjennom tidene – Negativt
Ett av mine største medieøyeblikk gjennom tidene - positivt
Mitt største medieøyeblikk i 2009 à
Dagen min hadde vært helt vanlig, jeg hadde vært ute med venner og hatt det gøy. Da jeg kom hjem stelte jeg meg klar for senga, og satt meg på pc-en. Jeg tenkte jeg måtte inn på facebook en tur før jeg la meg. Da så jeg det, MICHAEL JACKSON VAR DØD. Det kom som et sjokk for meg. Jeg har aldri vært sånn kjempe fan av han, men han har en del kule sanger. Dette var stort. Alle vet hvem Michael JACKSON er, han er en av verdens mest kjente. Jeg måtte rett inn på nettavisene og lese om det som hadde skjedd, det var forferdelig. Dagen etter snakket alle om det, og vi hørte på sangene hans.
Dagen min hadde vært helt vanlig, jeg hadde vært ute med venner og hatt det gøy. Da jeg kom hjem stelte jeg meg klar for senga, og satt meg på pc-en. Jeg tenkte jeg måtte inn på facebook en tur før jeg la meg. Da så jeg det, MICHAEL JACKSON VAR DØD. Det kom som et sjokk for meg. Jeg har aldri vært sånn kjempe fan av han, men han har en del kule sanger. Dette var stort. Alle vet hvem Michael JACKSON er, han er en av verdens mest kjente. Jeg måtte rett inn på nettavisene og lese om det som hadde skjedd, det var forferdelig. Dagen etter snakket alle om det, og vi hørte på sangene hans.
Ett av mine største medieøyeblikk gjennom tidene – Negativt
Jeg kan fortsatt huske når pappa kom og fortalte meg at det hadde vært et terrorangrep i New York. Det var 9. September 2001. Jeg var på denne tiden 10 år gammel, og tenkte at det ikke var så stort, det var jo bare krig, og det skjedde langt vekk i fra meg. Jeg skjønte ikke hvorfor både pappa og mamma satt i stua og så på tv med et bekymret blikk. Men da jeg satt meg ned å så et lite klipp av det som hadde skjedd, skjønte jeg at dette var alvorlig, dette var stort. Pappa fortalte meg at det var noen terrorister som hadde kapret flyene, og styrtet de gjennom tvilling tårnene i New York. Jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor de gjorde det, hvordan noen kunne ville drepe så mange mennesker. Det ble snakk om det uansett hvor jeg gikk den dagen, familie og venner, folk på butikken. Jeg skjønte mer og mer hva som hadde skjedd, og forsto at noen mennesker er skikkelig onde. Denne dagen fikk jeg et av mine største medieøyeblikk.
Ett av mine største medieøyeblikk gjennom tidene - positivt
9. desember ble nobels fredspris delt ut til Barack Obama. Dette synes jeg var en glad – nyhet. Det virker som om han fortjener det synes jeg. Det virker som om han faktisk vil gjøre en innsats for å få verden til å bli bedre. Dette er noe vi trenger, og kanskje er Obama rett mann for denne oppgaven. Det får vi se i senere tider. Obama snakker godt for seg, vi får vel se om han handler like bra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
