Repetisjonsoppgaver s. 89 Kap 9
1. Hva er de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfriheten?
- Sannhetsargumentet. Vi har oppfatninger av ting, men alt bygger ikke på fakta eller er riktig. For å finne ut sannheten kan du bli med i en diskusjon. Da kan andre komme med argumenter og finne fram til sannheten.
- Demokratiargumentet. Hviler på ytringsfriheten. Alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger. Troen på det beste argumentet vinner, og borgerne vil følge dem som har de beste argumentene.
- Dannelsesargumentet. Bygger på de to andre, men legger vekt på utviklingen til individet ”Et selvstendig menneske” gjennom å delta i frivillige debatter. Slik modnes man som menneske og finner hvem man er. Sin identitet og sine meninger.
2. Hva er de viktigste begrensningene i ytringsfriheten?
- Deles i tre:
- Personvern: injurier, privatlivets fred og personopplysninger.
- Diskriminering: rasisme, seksuell legning, kjønn og religion.
- Skadelige ytringer: visse typer pornografi, voldsskildringer, rikets sikkerhet.
3. Hva menes med begrepet ”Privatlivets fred”?
-
4. Hva menes med sensitive personopplysninger?
5. Hvordan kan personvernet trues på internett?
6. Hva sier redaktørplakaten i forhold til mediemangfold?
7. Hva er pressestøtten, og hvorfor er den viktig i forhold til mediemangfold?
tirsdag 17. november 2009
onsdag 4. november 2009
Digital fortelling
Handler om dem som opplevde orkanen Katrina i Louisiana i 2005. Hvordan de har det etter denne hendelsen. Vi møter først ei jente som er alene, hun mistet huset sitt og savner mikrobølgeovnen sin. Deretter møter vi en liten gutt som mistet det meste av lekene sine. Til slutt møter vi familien Ruberts. De er en stor familie som overlevde orkanen. Vi følger den i film og bilder. Det er mannen i familien som snakker, forteller hvordan de har hatt det etter den forferdelige hendelsen som tok mange liv og mange hus. Det som gjør filmen så bra syns jeg, er at det er virkelige personer, og virkelige hendelser. Dette gjør det tristere og man skjønner at det faktisk har skjedd og at utrolig mange fikk konsekvenser, for eksempel som å miste huset sitt. Redigeringen er grei, den bytter mellom film og bilde. Det er en film som får deg til å tenke.
Link
Handler om dem som opplevde orkanen Katrina i Louisiana i 2005. Hvordan de har det etter denne hendelsen. Vi møter først ei jente som er alene, hun mistet huset sitt og savner mikrobølgeovnen sin. Deretter møter vi en liten gutt som mistet det meste av lekene sine. Til slutt møter vi familien Ruberts. De er en stor familie som overlevde orkanen. Vi følger den i film og bilder. Det er mannen i familien som snakker, forteller hvordan de har hatt det etter den forferdelige hendelsen som tok mange liv og mange hus. Det som gjør filmen så bra syns jeg, er at det er virkelige personer, og virkelige hendelser. Dette gjør det tristere og man skjønner at det faktisk har skjedd og at utrolig mange fikk konsekvenser, for eksempel som å miste huset sitt. Redigeringen er grei, den bytter mellom film og bilde. Det er en film som får deg til å tenke.
Link
mandag 2. november 2009
Oppgaver til kapittel 8
1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
Forskjellen er at tyveri av fysiske gjenstander gjør at du stjeler en eiendom. Eks en mobil – Da har ikke den du stjal av mobil lengre. Men ved ulovlig kopiering har fortsatt opphavsmannen åndsverket sitt.
2. Hva er et åndsverk?
Et åndsverk er det opphavsmannen har produsert / lagd. Det er det verket en eller flere har laget.
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
En opphavsmann er den som lager veket. Han har rettighet på verket sitt i 70 år etter at han er død. Etter dette kan folk bruke det fritt. Opphavsmannen selger som regel rettighetene sine til et plateselskap eller liknende. Disse tar vare på rettighetene til opphavsmannen. De viktigste rettighetene finner vi i § 2 i loven: retten til å fremstille eksemplarer og til å spre dem.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
Det betyr at du ikke deler det med andre. Du bruker det til deg selv. Eks: Du har ei plate du vil kopiere, og legger den over på pc-en, til eget bruk. Du har også lov til å gi den til en ”venn”. Men det er stor diskusjon om hvor mange venner du har lov til å gi det til.
5. Hva er sitatrett?
Det er lovlig å sitere så lenge man siterer i samsvar med god skill og i en sammenheng hvor sitatet er på sin plass. Man skal markere tydelig hva som er sitat, gjengi sitatet korrekt og henvise til hvem som har skrevet det, og opplyse hvor det er offentliggjort.
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
Opphavsretten varer 70 år etter opphavsmannens død. Det vil si at etter dette kan hvem som helst utgi verket.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
Man kan ha en avtalelisens, hvor man betaler penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får pengene. Hvis skolen har en avtalelisens kan du kopiere bøker på skolen. Det står i avtalen hva som kan kopieres og hvor mye man kan kopiere.
8. Hva er DRM?
DRM er laget for å beskytte de økonomiske interessene til rettighetshaverne. Eksempler på DRM kan vi finner i iPoden til Apple. Du kan ikke fritt kopiere musikk fra iPoden til andre datamaskiner enn din egen, og du kan ikke sende musikkfilene som vedlegg i e – post til en venn. Dette sørger DRM – beskyttelsen for.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
Kopinor er en organisasjon som man betaler penger til hvis man vil ha en avtalelisens og kopiere bøker. Det finnes liknende avtaler for bruk (ikke kopiering!) av musikk gjennom TONO, og for billedkunst gjennom BONO.
10. Hva er clara.no ?
Her kan du finne ut hvilke regler som finnes, og hvilke tillatelser du må hente for å bruke ulike typer åndsverk.
1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
Forskjellen er at tyveri av fysiske gjenstander gjør at du stjeler en eiendom. Eks en mobil – Da har ikke den du stjal av mobil lengre. Men ved ulovlig kopiering har fortsatt opphavsmannen åndsverket sitt.
2. Hva er et åndsverk?
Et åndsverk er det opphavsmannen har produsert / lagd. Det er det verket en eller flere har laget.
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
En opphavsmann er den som lager veket. Han har rettighet på verket sitt i 70 år etter at han er død. Etter dette kan folk bruke det fritt. Opphavsmannen selger som regel rettighetene sine til et plateselskap eller liknende. Disse tar vare på rettighetene til opphavsmannen. De viktigste rettighetene finner vi i § 2 i loven: retten til å fremstille eksemplarer og til å spre dem.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
Det betyr at du ikke deler det med andre. Du bruker det til deg selv. Eks: Du har ei plate du vil kopiere, og legger den over på pc-en, til eget bruk. Du har også lov til å gi den til en ”venn”. Men det er stor diskusjon om hvor mange venner du har lov til å gi det til.
5. Hva er sitatrett?
Det er lovlig å sitere så lenge man siterer i samsvar med god skill og i en sammenheng hvor sitatet er på sin plass. Man skal markere tydelig hva som er sitat, gjengi sitatet korrekt og henvise til hvem som har skrevet det, og opplyse hvor det er offentliggjort.
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
Opphavsretten varer 70 år etter opphavsmannens død. Det vil si at etter dette kan hvem som helst utgi verket.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
Man kan ha en avtalelisens, hvor man betaler penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får pengene. Hvis skolen har en avtalelisens kan du kopiere bøker på skolen. Det står i avtalen hva som kan kopieres og hvor mye man kan kopiere.
8. Hva er DRM?
DRM er laget for å beskytte de økonomiske interessene til rettighetshaverne. Eksempler på DRM kan vi finner i iPoden til Apple. Du kan ikke fritt kopiere musikk fra iPoden til andre datamaskiner enn din egen, og du kan ikke sende musikkfilene som vedlegg i e – post til en venn. Dette sørger DRM – beskyttelsen for.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
Kopinor er en organisasjon som man betaler penger til hvis man vil ha en avtalelisens og kopiere bøker. Det finnes liknende avtaler for bruk (ikke kopiering!) av musikk gjennom TONO, og for billedkunst gjennom BONO.
10. Hva er clara.no ?
Her kan du finne ut hvilke regler som finnes, og hvilke tillatelser du må hente for å bruke ulike typer åndsverk.
mandag 31. august 2009
Repetisjonsoppgaver s. 31 Kap 3
1. Strategi er gjerne et skriftlig dokument som beskriver hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker. En strategi skal være så konkret som mulig og gi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives.
2. Kommunikasjonsstrategi: beskriver hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker. En strategi skal være så konkret som mulig og gi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives.
Informasjonsplan: Det er en strategi som bygger på fem forskjellige faser.
3. Det er en strategi som bygger på fem forskjellige faser: forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.
4. Forankring: Ha et klart mål, man setter seg ned og blir enige om hva man vil.
Situasjonsanalyse: SWOT – analyse – styrker, svakheter, muligheter og trusler. Hvordan kan man utnytte styrkene og mulighetene, og gjøre noe med svakhetene og truslene. Man kan foreta meningsmålinger, intervjuer for å få en samlet situasjonsanalyse.
Planleggingsfasen: Her konkretiseres målene som ble diskutert i forankringsfasen. Hva vil vi oppnå? Planen omfatter et hovedmål og ett eller flere delmål. Ut i fra dette kan man planlegge tiltak. Man finner ut hvilke målgrupper man vil nå. Så er spørsmålet hvordan man vil nå målgruppen. Her bruker man ulike virkemidler: lokalpressen, løpesedler osv.
Gjennomføring: Man gjennomfører det man har planlagt. Det er lagt en framdriftsplan og man lager deadlines for når de forskjellige tiltakene skal være ferdig.
Evalueringsfasen: Vi evaluerer om målene er oppnådd. Evalueringen kan integreres i gjennomføringen ved at man ved ulike deadlines måler effekten og vurderer endringer.
5. Krisekommunikasjon å planlegge en krise. Kriser oppstår når man ikke har planlagt godt nok. Mange organisasjoner er forberedt på mulige kriser og har lagt en plan for krisekommunikasjon dersom det oppstår en slik situasjon. Det er utrolig viktig å få ut informasjon om at man ikke må spise en mat i en periode, hvis det er mat det er snakk om, hvis ikke kan folk bli syke.
1. Strategi er gjerne et skriftlig dokument som beskriver hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker. En strategi skal være så konkret som mulig og gi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives.
2. Kommunikasjonsstrategi: beskriver hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker. En strategi skal være så konkret som mulig og gi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives.
Informasjonsplan: Det er en strategi som bygger på fem forskjellige faser.
3. Det er en strategi som bygger på fem forskjellige faser: forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.
4. Forankring: Ha et klart mål, man setter seg ned og blir enige om hva man vil.
Situasjonsanalyse: SWOT – analyse – styrker, svakheter, muligheter og trusler. Hvordan kan man utnytte styrkene og mulighetene, og gjøre noe med svakhetene og truslene. Man kan foreta meningsmålinger, intervjuer for å få en samlet situasjonsanalyse.
Planleggingsfasen: Her konkretiseres målene som ble diskutert i forankringsfasen. Hva vil vi oppnå? Planen omfatter et hovedmål og ett eller flere delmål. Ut i fra dette kan man planlegge tiltak. Man finner ut hvilke målgrupper man vil nå. Så er spørsmålet hvordan man vil nå målgruppen. Her bruker man ulike virkemidler: lokalpressen, løpesedler osv.
Gjennomføring: Man gjennomfører det man har planlagt. Det er lagt en framdriftsplan og man lager deadlines for når de forskjellige tiltakene skal være ferdig.
Evalueringsfasen: Vi evaluerer om målene er oppnådd. Evalueringen kan integreres i gjennomføringen ved at man ved ulike deadlines måler effekten og vurderer endringer.
5. Krisekommunikasjon å planlegge en krise. Kriser oppstår når man ikke har planlagt godt nok. Mange organisasjoner er forberedt på mulige kriser og har lagt en plan for krisekommunikasjon dersom det oppstår en slik situasjon. Det er utrolig viktig å få ut informasjon om at man ikke må spise en mat i en periode, hvis det er mat det er snakk om, hvis ikke kan folk bli syke.
mandag 24. august 2009
Oppgaver s. 19 Informasjon og samfunnskontakt
1. Definisjon: ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene”.
2. Det er viktig slik at man kan informere og påvirke målgruppene.
3. PR er ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt fordi PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon og samfunnskontakt kan ha som mål å komme i dialog med publikum eller informere noen om deres rettigheter. Da har informasjonen et mer nøytralt siktemål.
4. Med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt menes det hvem det er viktig å informere. Hvilke interessegruppe sikter du til. Organisasjonen må danne seg et bilde av hvem de vil nå. Omgivelsene kan deles inn i ulike målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5. Interessenter er et litt dårlig norsk or for det engelske stakeholders. Ordet er hentet fra Vesten og var staker man slo opp fr å vise hvem som eide landområder. Interessenter er altså noen som har interesse innenfor et bestemt område. Interessentene kan deles i: Normsettere (lager lover og regler), Tilførere (utfører, lager), mottakere, allierte (samme interesse som organisasjonen) og ad hoc – allierte (på samme lag i en sak).
Interessegrupper er en spesiell form for interessenter. Dette er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. ”Folk flest mener”, ”det norske folk mener”. Det folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening. Det er som oftest tatt en meningsmåling og hva folk mener.
7. Oppgaven til et PR byrå er å opprette og opprettholde en forbindelse med publikum. De forsøker å bygge positive forbindelser med allmennheten – gjennom kommunikasjon som har et bestemt mål. En definisjon av PR er: ”Public relations er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og opprettholde et positivt bilde av organisasjonen”.
8. Omdømme (rykte) snakker man om når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter – begrepet ”rykte” er nok litt for belastet. En definisjon på omdømme er: ”Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet”. Det som er viktig er hva andre synes.
1. Definisjon: ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene”.
2. Det er viktig slik at man kan informere og påvirke målgruppene.
3. PR er ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt fordi PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon og samfunnskontakt kan ha som mål å komme i dialog med publikum eller informere noen om deres rettigheter. Da har informasjonen et mer nøytralt siktemål.
4. Med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt menes det hvem det er viktig å informere. Hvilke interessegruppe sikter du til. Organisasjonen må danne seg et bilde av hvem de vil nå. Omgivelsene kan deles inn i ulike målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5. Interessenter er et litt dårlig norsk or for det engelske stakeholders. Ordet er hentet fra Vesten og var staker man slo opp fr å vise hvem som eide landområder. Interessenter er altså noen som har interesse innenfor et bestemt område. Interessentene kan deles i: Normsettere (lager lover og regler), Tilførere (utfører, lager), mottakere, allierte (samme interesse som organisasjonen) og ad hoc – allierte (på samme lag i en sak).
Interessegrupper er en spesiell form for interessenter. Dette er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. ”Folk flest mener”, ”det norske folk mener”. Det folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening. Det er som oftest tatt en meningsmåling og hva folk mener.
7. Oppgaven til et PR byrå er å opprette og opprettholde en forbindelse med publikum. De forsøker å bygge positive forbindelser med allmennheten – gjennom kommunikasjon som har et bestemt mål. En definisjon av PR er: ”Public relations er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og opprettholde et positivt bilde av organisasjonen”.
8. Omdømme (rykte) snakker man om når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter – begrepet ”rykte” er nok litt for belastet. En definisjon på omdømme er: ”Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet”. Det som er viktig er hva andre synes.
mandag 25. mai 2009
Kap 15 Media i krig og fred
Under krigen:
1940 à Quisling talte over radioen om statskuppet.
Den tyske okkupasjonen fikk direkte og dramatiske konsekvenser for media:
· Sensur
· Aviser, radio, film à propagandamiddel
· Illegale aviser à folk kunne ikke stole på media.
I 1941 beslagla tyskerne alle radioer. Det kom aviser med avskrift fra radiosendinger i fra London. De som ble tatt med disse avisene ble hardt straffet.
Okkupasjonsmakta etablerte egne medium à lydfilmavis med nyhetspropaganda.
Okkupasjonsmakta monterte høytaleranlegg i mange byer, utendørs i restauranter, kafeer og venterom. Slik ville de nå fram til publikum uten radioer. Publikum ville ha underholdning og besøkte kinoene under krigen. Norske filmer:
· Den forsvunne pølsemaker
· En herre med bart
Rundt halvparten av filmene var fra tyskland.
Fred og gjenoppreising av media:
260 aviser, 114 forsvant i løpet av krigen.
Aviser som forsvant fikk erstatning etter krigen, men mange startet ikke opp igjen. Nye aviser ble etablert.
Radioen ble hardt rammet under krigen. Sendenett og lignende ble ødelagt. Nytt sendenett ble fullført i 1949.
Bare halvparten av de som hadde blitt fratatt radioer fikk dem tilbake.
Kinoen var fortsatt populær etter frigjøringen.
Filmavisa, som tyskerne hadde etablert, fikk en bra start i det frie Norge. Allerede i 1946 kom det tre spillefilmer:
· Vi vil leve
· To liv
· Englandsfarere
Media i etterkrigstida:
1950 – årene à det store tiåret for radio og film.
Radio, film, avis og ukeavis à de fire massemediene som dominerer.
1950 – mange aviser fikk telefotoanlegg. Nå kunne man fylle avisene med bilder fra hele verden. Journalist og fotograf kommer tydeligere frem pga byline (signatur som forteller hvilken medarbeider som har skrevet artikkelen. I dag er det også vanlig med bilde til).
Det blir mindre antall aviser, men opplaget stiger allikevel. I 1953 var opplaget til ukebladene tredoblet av det som det hadde vært i 1939.
Dominerende blader:
· Hjemmet
· Allers
· Norsk Ukeblad
Senere kom Vi Menn og Det Nye.
Tegneserier kommer bedre frem, og vi får egne tegneseriehefter: eks Donald Duck & Co.
Radioen samler landet:
1960 à kringkastning - lisensen passerer 1 million.
Sendingene besto av foredrag, musikk, nyheter, underholdning, barneprogram, radioteater og barnetimer for de minste.
Radioen ble en viktig kulturformidler som gav hele nasjonen felles opplevelser.
Filmen i vekst:
Filmproduksjonen økte i etterkrigstiden.
Noen eksempler på filmer:
· Gategutter
· Døden er et kjærtegn
· Ni liv
· Vi gifter oss
Nils R. Müller à den mest produktive regissøren i norsk filmhistorie med sine 20 spillefilmer. Han fikk sitt gjennombrudd med Vi gifter oss.
Komediene kom, tok utgangspunkt i liv som ble påvirket av nye redskaper som kjøleskap og lignende. De problematiserte også kjønnsforholdene. Nytt var barnefilmene à Ivo Caprino.
I etterkrigstiden blir film et viktig medium for underholdning, kultur, formidling og opplysning.
Styresmaktene opprettet støtteordninger for filmproduksjonen.
Bygdekinoen à opprettet i 1948. Etter ti års drift kunne man si at til sammen 11 millioner hadde kjøpt billett på de små kinoene rundt om i distriktene.
Over halvparten av kinofilmene som ble vist, kom fra USA. Eks:
· Tatt av vinden
· Singing in the rain
Filmen introduserte ungdomskulturen à Rotløs ungdom.
Filmen introduserte også rocken à Rock around the clock.
Under krigen:
1940 à Quisling talte over radioen om statskuppet.
Den tyske okkupasjonen fikk direkte og dramatiske konsekvenser for media:
· Sensur
· Aviser, radio, film à propagandamiddel
· Illegale aviser à folk kunne ikke stole på media.
I 1941 beslagla tyskerne alle radioer. Det kom aviser med avskrift fra radiosendinger i fra London. De som ble tatt med disse avisene ble hardt straffet.
Okkupasjonsmakta etablerte egne medium à lydfilmavis med nyhetspropaganda.
Okkupasjonsmakta monterte høytaleranlegg i mange byer, utendørs i restauranter, kafeer og venterom. Slik ville de nå fram til publikum uten radioer. Publikum ville ha underholdning og besøkte kinoene under krigen. Norske filmer:
· Den forsvunne pølsemaker
· En herre med bart
Rundt halvparten av filmene var fra tyskland.
Fred og gjenoppreising av media:
260 aviser, 114 forsvant i løpet av krigen.
Aviser som forsvant fikk erstatning etter krigen, men mange startet ikke opp igjen. Nye aviser ble etablert.
Radioen ble hardt rammet under krigen. Sendenett og lignende ble ødelagt. Nytt sendenett ble fullført i 1949.
Bare halvparten av de som hadde blitt fratatt radioer fikk dem tilbake.
Kinoen var fortsatt populær etter frigjøringen.
Filmavisa, som tyskerne hadde etablert, fikk en bra start i det frie Norge. Allerede i 1946 kom det tre spillefilmer:
· Vi vil leve
· To liv
· Englandsfarere
Media i etterkrigstida:
1950 – årene à det store tiåret for radio og film.
Radio, film, avis og ukeavis à de fire massemediene som dominerer.
1950 – mange aviser fikk telefotoanlegg. Nå kunne man fylle avisene med bilder fra hele verden. Journalist og fotograf kommer tydeligere frem pga byline (signatur som forteller hvilken medarbeider som har skrevet artikkelen. I dag er det også vanlig med bilde til).
Det blir mindre antall aviser, men opplaget stiger allikevel. I 1953 var opplaget til ukebladene tredoblet av det som det hadde vært i 1939.
Dominerende blader:
· Hjemmet
· Allers
· Norsk Ukeblad
Senere kom Vi Menn og Det Nye.
Tegneserier kommer bedre frem, og vi får egne tegneseriehefter: eks Donald Duck & Co.
Radioen samler landet:
1960 à kringkastning - lisensen passerer 1 million.
Sendingene besto av foredrag, musikk, nyheter, underholdning, barneprogram, radioteater og barnetimer for de minste.
Radioen ble en viktig kulturformidler som gav hele nasjonen felles opplevelser.
Filmen i vekst:
Filmproduksjonen økte i etterkrigstiden.
Noen eksempler på filmer:
· Gategutter
· Døden er et kjærtegn
· Ni liv
· Vi gifter oss
Nils R. Müller à den mest produktive regissøren i norsk filmhistorie med sine 20 spillefilmer. Han fikk sitt gjennombrudd med Vi gifter oss.
Komediene kom, tok utgangspunkt i liv som ble påvirket av nye redskaper som kjøleskap og lignende. De problematiserte også kjønnsforholdene. Nytt var barnefilmene à Ivo Caprino.
I etterkrigstiden blir film et viktig medium for underholdning, kultur, formidling og opplysning.
Styresmaktene opprettet støtteordninger for filmproduksjonen.
Bygdekinoen à opprettet i 1948. Etter ti års drift kunne man si at til sammen 11 millioner hadde kjøpt billett på de små kinoene rundt om i distriktene.
Over halvparten av kinofilmene som ble vist, kom fra USA. Eks:
· Tatt av vinden
· Singing in the rain
Filmen introduserte ungdomskulturen à Rotløs ungdom.
Filmen introduserte også rocken à Rock around the clock.
torsdag 12. mars 2009
Musikkfilm – analyse
Nickleback – Photograph:
http://www.youtube.com/watch?v=7TZEdjOlTfg
Nickleback består av Chad Kroeger, Mike Kroeger, Ryan Peake og Daniel Adair. Nickleback er et Kanadisk rock – band som ble til i byen Hanna, Alberta. Musikken er en blanding av hard rock og alternativ rock.
Sangen Photograph handler om stedet de vokste opp. Musikkvideoen begynner med at et medlem holder opp et bilde, akkurat som tittelen på sangen. De tenker tilbake på alle opplevelsene og minnene de har derfra. Hver person i bandet har et eget minne som de vil få frem. De tenker på gamle kjærester, biler, steder og hvordan de hadde det når de var unge. Ingenting kan erstatte stedet, men et sted i livet så må de si ”goodbye” til hjemstedet.
Handlingen foregår i hjembyen Hanna som er en liten by ser det ut som. De er ofte ute på jordet og i gamle gater. Et skilt som ofte blir filmet er skiltet hvor det står navnet på byen ”Hanna” som kanskje er veldig viktig for dem å formidle siden stedet betyr så mye for dem. Musikken og handlingen passer godt sammen i denne musikkvideoen. Eksempler er helt i begynnelsen når de viser et bilde og synger om det. Et annet eksempel er når de synger om den første kjæresten og det første kysset. Gjennom hele musikkvideoen er det bra samhandling mellom musikk og handling, men det er også hele tiden små klipp med hvor de står å synger. Det ser ut som de står å synger i en gammel gymsal hvor det er stoler og pulter. Kanskje er de tilbake på skolen i hjemstedet.
Gjennom hele musikkvideoen er det brukt forskjellige kameravinklinger. De filmer ofte en av medlemmene som går i gate for eksempel og filmer nærme på ting som betyr noe. Der hvor musikken blir høyere, og kanskje litt raskere, flytter de kameraet fortere fra person til person inne i gymsalen. Det går veldig fort mellom klippene, første er man i gymsalen, så er man et sted i Hanna, og så er man plutselig tilbake i gymsalen igjen. Dette gjør at du får en følelse av at de tenker tilbake og at vi som hører / ser føler at vi kan se inn i tankene til de. Man opplever sangen veldig forskjellig hvis du bare hører den og ikke ser musikkvideoen, enn hvis du ser musikkvideoen første gang. Jeg fikk i hvertfall et annet syn på sangen når jeg så musikkvideoen. Før jeg så musikkvideoen dannet jeg meg et bilde av hva som skjedde i sangen. Jeg så for meg et bilde av en hel klasse og at denne personen tenkte på ting som hadde skjedd med han osv. Men når jeg så musikkvideoen så jeg at det var et bilde av 2 personer og at det var minner til forskjellige personer. Før jeg så musikkvideoen tenkte jeg bare at det var en persons minner, men jeg visste jo egentlig at det var et helt band på 4 stykk som sang. Men med musikkvideoen får de frem mer det som er virkelig og det de mener med sangen, det de vil få frem og det de vil si. Derfor liker jeg ofte best å se musikkvideoen også, for da føler jeg at jeg danner et riktig bilde av det som skjer.
Nickleback – Photograph:
http://www.youtube.com/watch?v=7TZEdjOlTfg
Nickleback består av Chad Kroeger, Mike Kroeger, Ryan Peake og Daniel Adair. Nickleback er et Kanadisk rock – band som ble til i byen Hanna, Alberta. Musikken er en blanding av hard rock og alternativ rock.
Sangen Photograph handler om stedet de vokste opp. Musikkvideoen begynner med at et medlem holder opp et bilde, akkurat som tittelen på sangen. De tenker tilbake på alle opplevelsene og minnene de har derfra. Hver person i bandet har et eget minne som de vil få frem. De tenker på gamle kjærester, biler, steder og hvordan de hadde det når de var unge. Ingenting kan erstatte stedet, men et sted i livet så må de si ”goodbye” til hjemstedet.
Handlingen foregår i hjembyen Hanna som er en liten by ser det ut som. De er ofte ute på jordet og i gamle gater. Et skilt som ofte blir filmet er skiltet hvor det står navnet på byen ”Hanna” som kanskje er veldig viktig for dem å formidle siden stedet betyr så mye for dem. Musikken og handlingen passer godt sammen i denne musikkvideoen. Eksempler er helt i begynnelsen når de viser et bilde og synger om det. Et annet eksempel er når de synger om den første kjæresten og det første kysset. Gjennom hele musikkvideoen er det bra samhandling mellom musikk og handling, men det er også hele tiden små klipp med hvor de står å synger. Det ser ut som de står å synger i en gammel gymsal hvor det er stoler og pulter. Kanskje er de tilbake på skolen i hjemstedet.
Gjennom hele musikkvideoen er det brukt forskjellige kameravinklinger. De filmer ofte en av medlemmene som går i gate for eksempel og filmer nærme på ting som betyr noe. Der hvor musikken blir høyere, og kanskje litt raskere, flytter de kameraet fortere fra person til person inne i gymsalen. Det går veldig fort mellom klippene, første er man i gymsalen, så er man et sted i Hanna, og så er man plutselig tilbake i gymsalen igjen. Dette gjør at du får en følelse av at de tenker tilbake og at vi som hører / ser føler at vi kan se inn i tankene til de. Man opplever sangen veldig forskjellig hvis du bare hører den og ikke ser musikkvideoen, enn hvis du ser musikkvideoen første gang. Jeg fikk i hvertfall et annet syn på sangen når jeg så musikkvideoen. Før jeg så musikkvideoen dannet jeg meg et bilde av hva som skjedde i sangen. Jeg så for meg et bilde av en hel klasse og at denne personen tenkte på ting som hadde skjedd med han osv. Men når jeg så musikkvideoen så jeg at det var et bilde av 2 personer og at det var minner til forskjellige personer. Før jeg så musikkvideoen tenkte jeg bare at det var en persons minner, men jeg visste jo egentlig at det var et helt band på 4 stykk som sang. Men med musikkvideoen får de frem mer det som er virkelig og det de mener med sangen, det de vil få frem og det de vil si. Derfor liker jeg ofte best å se musikkvideoen også, for da føler jeg at jeg danner et riktig bilde av det som skjer.
Repetisjonsoppgaver s. 219 Kap 18
1. Når kom de første norske avisene med internett – utgaver?
o Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i internett utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisene, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
2. Hvilke medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
o De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner.
o Avisa Utrop vender seg på norsk mot alle etniske minoriteter her i landet.
o Magasinet Samona ble etablert i 1979 under navnet Immigranten.
o I 1982 startet radio Immigranten sine lokalsendinger i Oslo.
o NRK og TV2 har lavere oppslutning blant innvandrere enn TVNorge og TV3.
o NRK kanalene og P4 har problemer med å nå ut til det flerkulturelle Norge.
1. Når kom de første norske avisene med internett – utgaver?
o Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i internett utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisene, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
2. Hvilke medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
o De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner.
o Avisa Utrop vender seg på norsk mot alle etniske minoriteter her i landet.
o Magasinet Samona ble etablert i 1979 under navnet Immigranten.
o I 1982 startet radio Immigranten sine lokalsendinger i Oslo.
o NRK og TV2 har lavere oppslutning blant innvandrere enn TVNorge og TV3.
o NRK kanalene og P4 har problemer med å nå ut til det flerkulturelle Norge.
fredag 13. februar 2009
Kap 17
1. Mediepolitkk:
- Dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen. Skal det være de som eier media, arbeiderne i media, de som bruker media, eller politikerne. Et mål for mediepolitikken i Norge er å bruke media til å styrke demokratiet.
2. De første som fikk drive radio- og tv virksomhet da NRK monopol var avgrenset i 1981 var:
- Våren 1982 var det flere nærradioer å plass à Radio 1
- P2, og det var den nye parallelle radiokanalen innenfor NRK.
- Første nordiske kanal var TV3.
3. Med kommersialisering mener vi:
- Vil si at noen får et forretningsmessig preg.
- Den norske kommersielle nordiske tv- kanalen på det norske market var TV3.
4. Duopol: er en merknad der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker en omgrepet om konkurranse mellom to kringkastningssystem.
5. Eierkonsentrasjon mener vi:
Tre store som var dominerende på avismarkede, og mange aviser var drevet av gamle familie bedrifter, men som nå fikk nye eiere. For eksempel: Schibsted, var den største av disse, men ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert ble en del av aksje posten selg ut av familien, og selskapet ble børs notert.
1. Mediepolitkk:
- Dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen. Skal det være de som eier media, arbeiderne i media, de som bruker media, eller politikerne. Et mål for mediepolitikken i Norge er å bruke media til å styrke demokratiet.
2. De første som fikk drive radio- og tv virksomhet da NRK monopol var avgrenset i 1981 var:
- Våren 1982 var det flere nærradioer å plass à Radio 1
- P2, og det var den nye parallelle radiokanalen innenfor NRK.
- Første nordiske kanal var TV3.
3. Med kommersialisering mener vi:
- Vil si at noen får et forretningsmessig preg.
- Den norske kommersielle nordiske tv- kanalen på det norske market var TV3.
4. Duopol: er en merknad der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker en omgrepet om konkurranse mellom to kringkastningssystem.
5. Eierkonsentrasjon mener vi:
Tre store som var dominerende på avismarkede, og mange aviser var drevet av gamle familie bedrifter, men som nå fikk nye eiere. For eksempel: Schibsted, var den største av disse, men ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert ble en del av aksje posten selg ut av familien, og selskapet ble børs notert.
Kap 16
1. NRK startet med faste TV-sendinger i 1960.
2. Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.
3. Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4. Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvirke opinionen på. Den politiske offentligheten ble mer synlig.
5. Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
1. NRK startet med faste TV-sendinger i 1960.
2. Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.
3. Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4. Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvirke opinionen på. Den politiske offentligheten ble mer synlig.
5. Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
Kapittel 15 s. 196
Oppsummerings oppgaver:
1. Den tyske okkupasjonen fikk ulike konsekvenser for media i Norge:
- Sensur ble innført.
- Aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Folk kunne ikke stople på det som ble formidlet i media.
2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakta:
- Etablerte sine egne medium.
- Lydfilm avisa med ny
- Nyhets propaganda.
Oppsummerings oppgaver:
1. Den tyske okkupasjonen fikk ulike konsekvenser for media i Norge:
- Sensur ble innført.
- Aviser, radio og film ble gjort til propagandamiddel. Folk kunne ikke stople på det som ble formidlet i media.
2. Hva slags medium etablerte okkupasjonsmakta:
- Etablerte sine egne medium.
- Lydfilm avisa med ny
- Nyhets propaganda.
torsdag 22. januar 2009
Repetisjonsoppgaver kap 14. s. 183
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?
· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.
· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.
· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.
· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.
· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
· Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres. Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?
· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?
· Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.
· På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.
· 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.
· Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.
· Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
· Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres. Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?
· Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
fredag 9. januar 2009
LYD
ARBEIDSOPPGAVER:
1. Radio:
a) Radiobølgene har avlange bølger med en bestemt avstand mellom bølgelengden. De blir sendt ut fra en sender og mottar av en mottaker stasjon i radioen. Bølgene er lange slik at de ikke gjør noe fare for menneskene og at de kan strekke seg over lange strekninger.
1. Radio:
a) Radiobølgene har avlange bølger med en bestemt avstand mellom bølgelengden. De blir sendt ut fra en sender og mottar av en mottaker stasjon i radioen. Bølgene er lange slik at de ikke gjør noe fare for menneskene og at de kan strekke seg over lange strekninger.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). Ved lave nivåer på inn- signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/ støy- forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy- forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM
a)
Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell i hans rapport til the Royal Society: A dynamical theory of the electromagnetic field, som beskrev hans arbeid mellom 1861 og 1865. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen før både Tesla eller Marconi, men hans apparat ser ut til å brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Også briten David Edward Hughes eksperimenterte tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en gnistsender.
b) De ulike sjangere vi har innen radio er:
1. Nyhetsmeldinger - Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de som er med i saker.
3. Reportasje - Reportasjen er en vanlig sjanger. Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og reporteren prøver å skape et bilde i menneskets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og de kan se for seg hvordan det er. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede på begivenhetens sted.
4. Kåseri - Kåseriet skal være underholdene, men ha en brodd, dvs at det skal være til ettertanke for ei målgruppe. I utgangspunktet må du altså tenke grundig over hvem det skal treffe.
5. Kommentarer - noen som sier en liten kommentar, som gjør slik at det blir et lite innslag.
6. Montasje- En montasje er satt sammen av ulike lydformer. Budskapet i en montasje uttrykkes gjennom samspillet mellom de ulike virkemidlene.
7. Dokumentar - Faktaprogrammer presenterer dokumentarer grunnlagt på informasjon og består av virkeligheten, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
8. fiksjon - I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted. Science fiction er et eksempel på fiksjon
9. foredrag - En av allmennkringkastingens hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av reporteren selv.
10. opplesing- Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterk.
d) Hver dag så pleier jeg å høre på disse ulike programmene som:
-P3 som er ungdomskanalen
- P4 som også er en bred allmennkanal
- Radio Søgne -en del musikk og quiz.
Det som er så bra med disse programmene er at det spiller mye musikk og har bare noen få quizer og litt nyheter. Dermed får jeg høre det jeg vil, men samtidig som jeg får med meg litt nyheter. Jeg hører mest på radio når jeg øvelses kjører og vasker på jobben. Et greit tidsfordriv.
2. Podkasting
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).Du kan blant annet bruke ulike programmer som Juice(tidligere iPod), iTunes, winamp(nyere utgaver) til å abonnere på og finne ulike Podcaster. Enkelte nettlesere har RSS- lesere innbygd og viser lenker til filene, slik at man kan åpne de direkte, eller lagre som bokmerke eller lime det inn i favoritt spilleren. De som har slike nettlesere er for eksempel Opera, Firefox og Safari. Men det finnes også i dag et stort utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.
torsdag 8. januar 2009
Min personlige mediehistorie
Første gang jeg så på tv var jeg for liten til å huske nå. Men jeg regner med at jeg begynte å se litt i 2 – 3 års alderen. Jeg så sannsynligvis på tegneserier som gikk på tv. Etter hvert når jeg begynte å bli eldre begynte jeg å se på tegneseriefilmer på videospiller eller serier som gikk på tv. Radio har jeg sikkert hørt på helt fra jeg ble født. Jeg regner jo med at mamma eller pappa skrudde på radioen innimellom. Min første mobil fikk jeg da jeg var 9. Det var pappas gamle mobil som jeg arvet. Husker jeg var kjempe stolt fordi det ikke var så mange på min alder som hadde mobil. Å sende melding og ringe til venner var det gøyeste, men tok fortsatt litt tid før kontantkortet ble tomt. Jeg merker at det ikke hadde funket med kontantkort på 150 kr den dag i dag. Det hadde kanskje vart i noen få dager. Hjemme fikk vi datamaskin for mange år siden, husker ikke helt hvor mange. Men min egen pc fikk jeg først i 1. Klasse på videregående skole faktisk. Jeg begynte på studiespesialiserende og vi kunne kjøpe eller ta med oss pc på skolen. Jeg valgte å kjøpe, tenkte det var greit å ha en egen en hjemme også. Mediehistorien min har utviklet seg opp igjennom årene og det er jeg glad for!
Første gang jeg så på tv var jeg for liten til å huske nå. Men jeg regner med at jeg begynte å se litt i 2 – 3 års alderen. Jeg så sannsynligvis på tegneserier som gikk på tv. Etter hvert når jeg begynte å bli eldre begynte jeg å se på tegneseriefilmer på videospiller eller serier som gikk på tv. Radio har jeg sikkert hørt på helt fra jeg ble født. Jeg regner jo med at mamma eller pappa skrudde på radioen innimellom. Min første mobil fikk jeg da jeg var 9. Det var pappas gamle mobil som jeg arvet. Husker jeg var kjempe stolt fordi det ikke var så mange på min alder som hadde mobil. Å sende melding og ringe til venner var det gøyeste, men tok fortsatt litt tid før kontantkortet ble tomt. Jeg merker at det ikke hadde funket med kontantkort på 150 kr den dag i dag. Det hadde kanskje vart i noen få dager. Hjemme fikk vi datamaskin for mange år siden, husker ikke helt hvor mange. Men min egen pc fikk jeg først i 1. Klasse på videregående skole faktisk. Jeg begynte på studiespesialiserende og vi kunne kjøpe eller ta med oss pc på skolen. Jeg valgte å kjøpe, tenkte det var greit å ha en egen en hjemme også. Mediehistorien min har utviklet seg opp igjennom årene og det er jeg glad for!
tirsdag 6. januar 2009
Min personlige mediehistorie
Første gang jeg så på tv var jeg for liten til å huske nå. Men jeg regner med at jeg begynte å se litt i 2 – 3 års alderen. Jeg så sannsynligvis på tegneserier som gikk på tv. Etter hvert når jeg begynte å bli eldre begynte jeg å se på tegneseriefilmer på videospiller eller serier som gikk på tv. Radio har jeg sikkert hørt på helt fra jeg ble født. Jeg regner jo med at mamma eller pappa skrudde på radioen innimellom. Min første mobil fikk jeg da jeg var 9. Det var pappas gamle mobil som jeg arvet. Husker jeg var kjempe stolt fordi det ikke var så mange på min alder som hadde mobil. Å sende melding og ringe til venner var det gøyeste, men tok fortsatt litt tid før kontantkortet ble tomt. Jeg merker at det ikke hadde funket med kontantkort på 150 kr den dag i dag. Det hadde kanskje vart i noen få dager. Hjemme fikk vi datamaskin for mange år siden, husker ikke helt hvor mange. Men min egen pc fikk jeg først i 1. Klasse på videregående skole faktisk. Jeg begynte på studiespesialiserende og vi kunne kjøpe eller ta med oss pc på skolen. Jeg valgte å kjøpe, tenkte det var greit å ha en egen en hjemme også. Mediehistorien min har utviklet seg opp igjennom årene og det er jeg glad for!
Første gang jeg så på tv var jeg for liten til å huske nå. Men jeg regner med at jeg begynte å se litt i 2 – 3 års alderen. Jeg så sannsynligvis på tegneserier som gikk på tv. Etter hvert når jeg begynte å bli eldre begynte jeg å se på tegneseriefilmer på videospiller eller serier som gikk på tv. Radio har jeg sikkert hørt på helt fra jeg ble født. Jeg regner jo med at mamma eller pappa skrudde på radioen innimellom. Min første mobil fikk jeg da jeg var 9. Det var pappas gamle mobil som jeg arvet. Husker jeg var kjempe stolt fordi det ikke var så mange på min alder som hadde mobil. Å sende melding og ringe til venner var det gøyeste, men tok fortsatt litt tid før kontantkortet ble tomt. Jeg merker at det ikke hadde funket med kontantkort på 150 kr den dag i dag. Det hadde kanskje vart i noen få dager. Hjemme fikk vi datamaskin for mange år siden, husker ikke helt hvor mange. Men min egen pc fikk jeg først i 1. Klasse på videregående skole faktisk. Jeg begynte på studiespesialiserende og vi kunne kjøpe eller ta med oss pc på skolen. Jeg valgte å kjøpe, tenkte det var greit å ha en egen en hjemme også. Mediehistorien min har utviklet seg opp igjennom årene og det er jeg glad for!
Arbeidsoppgave 1. 06.01.09
Gjennom tidene har det som blir vist på fjernsynet forandret seg veldig. Vi tar utgangspunkt i ulike fjernsynsprogrammer gjennom tidene. Først tar vi utgangspunkt i lekestuen i fra 1966. Da var fjernsynet sort / hvitt. Underholdningen ble holdt av en programleder og underholdningen besto av å lage ting og å lese høyt. Oppdragelsen var strengere før og programlederen snakket sakte slik at barna skulle forstå. Deretter kom Portveien i 1985 og fjernsynet fikk farger. Nå kom det sang og musikk, altså bedre effekter. Språket ble mer barnevennlig og temaene var dyr. I 2004 kom barnas supershow, da ser du tydelig at utviklingen har skjedd. Nå er det barna som leder store deler av showet, med noen innslag fra voksne. Innslaget vi så handlet om dans og de tar opp forskjellige temaer fra program til program, hvor barna lærer/ programlederne de som ser på forskjellige ting. I denne episoden så det ut til at de skulle vise hvordan stepping og dans kom til. Nå er det mer musikk og animasjon som gjør at det blir gøy å se på. I denne tidsepoken blir barna sett på som mer selvstendige, ved at de er programledere.
Isabell, Therese, Stine og Suzanne J
Gjennom tidene har det som blir vist på fjernsynet forandret seg veldig. Vi tar utgangspunkt i ulike fjernsynsprogrammer gjennom tidene. Først tar vi utgangspunkt i lekestuen i fra 1966. Da var fjernsynet sort / hvitt. Underholdningen ble holdt av en programleder og underholdningen besto av å lage ting og å lese høyt. Oppdragelsen var strengere før og programlederen snakket sakte slik at barna skulle forstå. Deretter kom Portveien i 1985 og fjernsynet fikk farger. Nå kom det sang og musikk, altså bedre effekter. Språket ble mer barnevennlig og temaene var dyr. I 2004 kom barnas supershow, da ser du tydelig at utviklingen har skjedd. Nå er det barna som leder store deler av showet, med noen innslag fra voksne. Innslaget vi så handlet om dans og de tar opp forskjellige temaer fra program til program, hvor barna lærer/ programlederne de som ser på forskjellige ting. I denne episoden så det ut til at de skulle vise hvordan stepping og dans kom til. Nå er det mer musikk og animasjon som gjør at det blir gøy å se på. I denne tidsepoken blir barna sett på som mer selvstendige, ved at de er programledere.
Isabell, Therese, Stine og Suzanne J
Abonner på:
Innlegg (Atom)
